Mor og fars bryllupsdag!

I dag er det akkurat 51 år siden mine kjære foreldre giftet seg. Hjertelig til lykke med dagen begge to. Dere er et stort forbilde for alle generasjoner under dere. 

I dag er det også akkurat ett år siden vi hadde stor fest for de hjemme hos oss for å feire 50 års bryllupsdagen deres. Vi elsker å stelle i stand til selskap og fest, og dette ble en alletiders feiring av et 50 år langt og godt ekteskap med musikk, sang og mange gode taler. Her kommer noen bilder av festpyntet hus. 

Med dette vil jeg få ønske deg som leser bloggen min en herlig nyttårsfeiring

og et velsignet 2013.

Da er selve julen over for denne gang. Her kommer noen stemningsbilder fra vår jul, av julepynt, borddekking og julemat. Julefrokosten er en stor begivenhet i dette hjemmet. Da samler vi hele slekta på begge sider, smått og stort. Det kjekke er jo at til og med våre nieser og nevøer fortsetter å komme på julefrokosten hos onkel og tante, selv etter at de har flyttet ut, giftet seg og en av dem har til og med fått sitt første barn som også er med. Kjenner vi noen som er alene denne dagen blir de også invitert. Dette året var min svigerindes mor (min brors svigermor) med for første gang, og svogeren min tok med seg en kar han kjenner som var alene. Vi var tilsammen 36 stk til såkalt frokost. (kanskje vi heller skulle kalle det en julelunsj, det har noe med tidspunktet å gjøre, he he)

Her er bilder av borddekking i advent, på kjøkkenet og til jul.

Bilder fra blandt annet julefrokosten, da er det selvbetjening på kjøkkenet som gjelder. Litt julekaker og til slutt, desserten som min kjære laget 2. juledag. 

Juletreet vårt er ikke av de mest stilreine kan en si. Men det er fullt av gode minner. Her er noen få bilder som viser litt av historien vår. De første årene pleide min kjære å kjøpe en spesiell juletrepynt for hvert år, med årstall på. Siden har vi gjerne handlet en spesiell juletrepynt fra steder vi har besøkt det året. Engelen til høyre var en kjær gave jeg fikk for noen år siden. Litt pynt har jeg fremdeles som barna har laget og gitt oss gjennom årene. Veldig gode minner med hver minste lille pynt.

Lusiadag

I morgen er det Lusia. Det vil si at i dag er vi halvegs i advent. Snøen daler og daler og daler. Aldri har jeg vel sett makan på disse kanter. Helt fantastisk er det. Håper at det holder til Jul. Legger ved noen stemningsbilder, og ønsker alle en riktig god Lusiadag i morgen.

Tiden for små overraskelser...

Et bilde fra fjorårets julesemning, da hang julesokkene over peisen, klare til å bli åpnet om morgenen på julaften. Rart med det, de blir visst aldri for "voksne" for slike små overraskelser. 

Familiens adventskalender. Denne snekret og malte husbonden for en ca 14 år siden tror jeg. Siden har den vært et kjært "møbel" hver advent, med små overraskelser for husets barn og unge. 

Advent

Advent er her! 

1´ste søndag i advent er her. Snøen har lagt seg ute, fyr på peisen inne, tente lys og kongerøkelse. Det er en fantastisk tid vi går i møte. Sender takknemlige tanker opp til Gud, for familien, vennene, freden og gleden. At vi kan gå nok en jul i møte med glede og forventning. Sender også noen tanker til dem som sitter alene og gruer seg til de langdryge helligdagene som kommer med ensomhet. Lurer litt på om jeg vet om noen som er alene i Julen og som kunne blitt gald for en invitasjon?

Likevel kan jeg ikke la være å glede meg over adventspyntet hus, og gode venner som var her på juebord i går kveld.  Vi har lov til å glede oss! Det er jeg overbevist om! Men det er lov å tenke nytt når det gjelder hvem vi skal tilbringe helligdagene med. Kan ikke komme på noen i vår omgangskrets, nabolag eller i område rundt her som jeg vet er alene, men vil ikke la den tanken bare svinne hen enda.

Her er noen bilder fra min advent.

De livlige, vårlige sommerfuglene som har prydet trollhasselen hele sommerhalvåret hår nå måtte vike for englevinger, hjerter, stjerner, kongler og kuler.

Minner om englene som kom med budskap fra Gud, om en frelser.

Minner om Guds kjærlighet til oss.

Minner om stjernen som viste vei.

Litt av "julebordet" dette året. Holder meg til adventsfarger jeg. :-)

Julekrybbeløperen som jeg kjøpte i USA for et par år siden har fått fast plass på drageren i TV stua.

Adventsstemning i vinterhagen.

Veldig fornøyd med den nye adventsstjerna.

Ønsker alle lesere en fredelig, hjertelig advent, fylt med glede, håp og gode relasjoner.

Hilser dere med litt av julens glade budskap fra Luk 1:30-33

Men engelen sa til henne: "frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.

Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme."

Soverommet vårt

Opp gjennom årene, mens barna vokste opp, var det som regel vårt soverom det gikk ut over om det var noe som måtte stues vekk, ryddes bort i en fart osv. I vårt forrige hus, var soverommet lite, med skråtak helt til gulvet. Da vi skulle bygge ønsket vi oss et stort og godt soverom, og sånn ble det. Vi bygde på slutten av nittitallet, og farger var fremdeles populært. Min mann som var veldig glad i den mørke fargen vi hadde i stua i det gamle huset ønsket seg det også i vårt nye hus. Jeg var mer klar for lysere farger, men gikk med på at han kunne få den fargen på soverommet vårt, - det var jo tross alt ikke noen som skulle inn der likevel! 

Med god takhøyde, ca 4m på det høyeste gikk det an med et litt mørkt rom. Slik så det ut før oppussing. 

Sengeteppet hadde jeg dratt med meg hjem fra USA, nattbord og denslags var akkurat det som måtte være tilgjengelig for øyeblikket, -alt fra pinnestoler til "lekebordet" som vår datter ikke lenger ville ha inne hos seg.

Vet ikke om det er noen andre som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, eller er det bare vi som nedprioriterte soverommet?

Etterhvert som vi begynte å fornye oss ellers i huset kjente jeg at det gulnede trepanelet i taket og listverket sammen med den mørke triste tapeten på soverommet vårt tynget meg mer og mer. 

JEG VILLE PUSSE OPP!

Husbonden gikk med på prosjektet, og jeg satte igang med å planlegge og kjøpe inn tapet og maling. Alt ble ryddet bort og vi flyttet inn i et annet rom i oppussingstiden. Dermed hadde vi det ikke travelt... og ting tok tid. Lang tid! For lang tid.

For, da vi endelig etter noen måneder på nabosoverommet var klar til å tapetsere veggen inn mot omkledningsrommet oppdaget jeg at jeg hadde kjøpt inn for lite tapet til den lille veggen. Hallo, jeg trodde jo det skulle holde med en rull, det er jo ikke store veggen det er snakk om. 

Da jeg møtte opp på butikken for å få tak i mer tapet, hadde de selvsagt ikke mer på lager. De kunne bestille, men da var det jo en mulighet for at det kunne være forskjellige fargenyanser. Det kunne vi ikke ta sjansen på. Så her måtte en tenke nytt! 

Vi hadde kjøpt inn et stort speil som skulle henge over et sminkebord, og husbonden foreslo at vi skulle tapetsere alt annet enn under der speilet skulle henge. De gjorde jo sånn i gamledager for å spare på de dyreste materialene...

Resultatet ble etter en del tenking og grubling at vi laget en ramme i utkanten på veggen av profilerte lister. Så tapetserte vi inni der. Speilet ble hengt oppå der igjen. Her ser dere resultatet.

             

            

Vi ble superfornøyde begge to. Jeg er kjempestolt av den flinke mannen min som finner gode løsninger og utfører dem, selv om det tar litt lang tid av og til.

Og vet du hva? Det er så mye kjekkere å holde orden her inne nå, etter at vi pusset opp og kjøpte inn nytt sovromsmøblemang.

Vil ønske dere en riktig god helg!

Salme 4:9

  I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du alene lar meg hvile trygt.

Hurra, hurra! Når vi kom hjem fra høstferien var endelig pumpa på plass!

Se så fint det ble. Kan nesten ikke vente til det blir vår og sommer igjen, da skal jeg ha en annen, større sinkbøtte der, tror jeg da. ;-) Og så må vi jo plante rundt trappa og sånn. Framskritt, det kan vi like!